Kunnskapssamfunnet

"Vi må satse på skole og utdanning. Det er kunnskap vi skal leve av i framtiden."

Dette er mantraet som gjentas nærmest til det kjedsommelige. Saken er at framtiden blir ikke skapt av mange fagre ord og meninger, men av aktiv handling over tid. Det hjelper lite at politikere og andre ledende personer snakker om satsing på skole og FoU når de ikke følger opp.

I disse tider med en finansminister som snakker og forfekter måtehold - og takk for at Sigbjørn gjør det - så må vi altså gjøre noen valg, noen prioriteringer. At vi må tilbake til handlingsregelen og vel så det hva gjelder bruk av oljepenger, er det vel egentlig ingen tvil om. Men hva er det da som skal velges vekk?

Det vi ikke kan velge vekk, er det vi skal leve av. Kunnskap, forskning og utvikling kan ikke velges vekk - tvert imot! Der må innsatsen økes. I dag bruker vi mye penger på skole og utdanning, og det er fordi vi er et høykostland. Bruken av kroner pr. elev er veldig forskjellig fra fylke til fylke. I Oslo og i Bærum brukes det relativt lite pr. elev fordi det er store klasser og store skoler. I "Gnufsefjord" er det få elever, så der blir kostnaden stor pr. elev. Kan og har vi råd til å opprettholde bosettingsmønsteret vårt? Jeg mener nei; det koster rett og slett for mye. Vi kan ikke subsidiere at folk i dette landet skal få støtte til å bo på hver lille stein og tue i dette langstrakte land. Gjør som i Sverige; urbaniser mer. Uansett må det brukes en del penger på utdanning. Penger er dog ikke alt. Skal opplæringen i skolen bli bedre, så må det også en holdningsendrings og regelendring til. La skoler og lærere få drive med mer opplæring og mindre med dokumentasjonsarbeide. Vi bruker så mye tid på sistnevnte at tid og krefter til å drive med opplæring blir tilsvarende redusert. Det er ikke bra.

Hva skal så velges vekk? Tja, det må jo bli utgiftene det, da. Utgifter som ikke skaper noe. Sykepenger er en ting. I dag får folk som er syke eller sykmeldt full lønn opp til en viss sum. Kanskje den kan reduseres til 70% lønn? Er det rettferdig at den som ikke jobber, uansett om vedkommende er syk, får like mye i lønn som den som ikke jobber? At de får noe er greit, men full lønn? Det synes jeg blir feil.

Oppsummert mener jeg vi må dreie ressursbruken over fra rent forbruk til investering. Dette må starte allerede nå før omstllingsbehovet kommer som en trøkk i trynet vårt.