Kunnskapssamfunnet

"Vi må satse på skole og utdanning. Det er kunnskap vi skal leve av i framtiden."

Dette er mantraet som gjentas nærmest til det kjedsommelige. Saken er at framtiden blir ikke skapt av mange fagre ord og meninger, men av aktiv handling over tid. Det hjelper lite at politikere og andre ledende personer snakker om satsing på skole og FoU når de ikke følger opp.

I disse tider med en finansminister som snakker og forfekter måtehold - og takk for at Sigbjørn gjør det - så må vi altså gjøre noen valg, noen prioriteringer. At vi må tilbake til handlingsregelen og vel så det hva gjelder bruk av oljepenger, er det vel egentlig ingen tvil om. Men hva er det da som skal velges vekk?

Det vi ikke kan velge vekk, er det vi skal leve av. Kunnskap, forskning og utvikling kan ikke velges vekk - tvert imot! Der må innsatsen økes. I dag bruker vi mye penger på skole og utdanning, og det er fordi vi er et høykostland. Bruken av kroner pr. elev er veldig forskjellig fra fylke til fylke. I Oslo og i Bærum brukes det relativt lite pr. elev fordi det er store klasser og store skoler. I "Gnufsefjord" er det få elever, så der blir kostnaden stor pr. elev. Kan og har vi råd til å opprettholde bosettingsmønsteret vårt? Jeg mener nei; det koster rett og slett for mye. Vi kan ikke subsidiere at folk i dette landet skal få støtte til å bo på hver lille stein og tue i dette langstrakte land. Gjør som i Sverige; urbaniser mer. Uansett må det brukes en del penger på utdanning. Penger er dog ikke alt. Skal opplæringen i skolen bli bedre, så må det også en holdningsendrings og regelendring til. La skoler og lærere få drive med mer opplæring og mindre med dokumentasjonsarbeide. Vi bruker så mye tid på sistnevnte at tid og krefter til å drive med opplæring blir tilsvarende redusert. Det er ikke bra.

Hva skal så velges vekk? Tja, det må jo bli utgiftene det, da. Utgifter som ikke skaper noe. Sykepenger er en ting. I dag får folk som er syke eller sykmeldt full lønn opp til en viss sum. Kanskje den kan reduseres til 70% lønn? Er det rettferdig at den som ikke jobber, uansett om vedkommende er syk, får like mye i lønn som den som ikke jobber? At de får noe er greit, men full lønn? Det synes jeg blir feil.

Oppsummert mener jeg vi må dreie ressursbruken over fra rent forbruk til investering. Dette må starte allerede nå før omstllingsbehovet kommer som en trøkk i trynet vårt.

Få tiltak mot urokråker i skolen

I Aftenposten.no leste jeg at norsk skole har få, eller nærmest ingen, tiltak overfor bråkmakere i skolen. Klikk på lenken under og les artikkelen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3013543.ece

Det som fremheves er selvfølgelig helt rett, lærere og skolen i sin helhet har i realiteten ingen effektive tiltak får å kunne gjøre noe med bråkebøtter og urokråker i skolen. Dersom foreldre i tillegg ikke bryr seg nevneverdig, finnes det ingen sanksjonsmyndighet. Da fungerer verken tilsnakk eller foreldresamtaler. Dagens situasjon er som følger: Dersom en elev er en urokråke, så er det skolens og lærerens ansvar, les "skyld". Da er det læreren som er for dårlig og som ikke forstår eleven og tilpasser opplæringen godt nok. Dette holder ikke! Når elever ikke oppfører seg på skolen, så er det foreldrenes ansvar. Unntaket er de tilfeller der de er fratatt dette ansvaret. Det er uansett ikke skolens ansvar når elevene oppfører seg dårlig, like lite som det er politiets ansvar at folk bryter lover og regler.

Politiet håndhever ro og orden i samfunnet og har et sett med fullmakter og virkemidler til det. I skolene er det personalet som er pålagt og skal håndheve ro og orden, men fullmakter og virkemidler er fratatt dem. Skolene er altså blitt pålagt et oppdrageransvar de egentlig ikke har, samtidig som de er fratatt fullmakter og virkemidler for å opprettholde ro, orden og trygghet overfor urokråker og bråkmakere.

Min oppfordring er at myndighetene ikke bare fortsetter å prate om at disiplin og respekt må inn i skolen, men gir skolen og lærerne et verktøy for å håndheve ro, orden og trygghet på skolen og i klassene, eller grupper, som noen også kaller det. Fram til nå er både elever og foreldre blitt ensformig informert om sine rettigheter, mens pliktdelen verken nevnes eller er noe som fram til nå er av betydning.

Den enkelte lærer må ha større rett til å bortvise elever fra undervisningen, og ordens- og atferdsvurderingen bør ha tallkarakterer som er tellende ved opptak til videregående skoler. Dette er noen av flere virkemidler for å skape nødvendig trygget, trivsel og læring i skolen.

Solhjells nye fag og skole

Kunnskapsministeren er nå på banen med forslag om å innføre et nytt fag i skolen som skal hete "kreativitet" eller noe i den retningen. Dette "nye" faget skal inneholde musikk, kunst og håndverk og andre estetiske fag. Han vi altså slå sammen musikk og k&h til et nytt kreativt fag.

Hva er poenget, Solhjell? Har det ikke vært nok endringer i skolen for en stund? Vi som er i skolen implementerer nå Kunnskapsløftet i tillegg til å dele ut frukt, dokumentere alt vi foretar oss, etter- og videreutdanne oss og mye, mye mer. Hva er så poenget med å endre enda mer av skolen? Jeg roper med siste pust av min stemme: Warum, Solhjell? WARUM?

Kunnskapsløftet er bra, og musikk og k&h-opplæringen fungerer utmerket, noe den muligens ikke vil gjøre hvis du og dine likesinnede skal få eksperimentere mer med fagene og skolen.

Kan ikke du, Solhjell, gi oss de ressursene vi trenger for å drive god skole? Det vi trenger er bl.a. flere pc-er og annet ikt-utsyr, samt opplæring i bruk av det. Det vi trenger minst av, er flere endringer, Solhjell. Slutt å bruke skolen som valgflesk og arena for eksperimentering. Det er den altfor viktig til.